Farge: Disig, ravfarget med hvitt skum
Aroma: Det var ingen kraftig aroma, men det ligger definitiv noe saison-aktig med et touch av sopp under der.
Smaker: Mye mer smak, enn aroma! Igjen er det en røslig saison med et spennende krydderbilde liggende bak. Det er mer som kommer i ettersmaken og blir liggende på tungen.
Selve brenneslen er nok hverken for grønn eller gressete, men noe av det sødmefulle løftes av den vaniljeaktige myskeurten (jeg holdt igjen fra å si «myske lys og myske varme». Og gudskjelov for det). Men bjørkesevjen føles mer ut som fuktig bark, men på en god måte.

Så nå har jeg drukket en hel boks mens jeg har smattet og prøvd å vri kokkehjernen rundt om hva det er det er man smaker (men det er fortsatt ikke «myske lys og myske varme»). Og jeg vil ha en til. Ikke nødvendigvis for å finne brennesle, myske og bjørkesevjen, ei heller noen andre komponenter man kan forestille seg, men jeg vil bare ha en og kose meg med. For dette er en litt spacet saison. Og jeg likte den!